Nyhus garveri, som var i virksomhet fra 1860-åra og til sist på 1950-tallet, representerer overgangen fra heimehåndverk til spesialisert håndverksbedrift. Garveriet er fullt utstyrt med redskap og inventar, og er nå en del av Alvdal Museum.
Garving
Garving betegner prosessen med bearbeiding av skinn og huder, en omstendelig prosess, bl.a. avhengig av rikelig tilgang på vatn. Nyhus ligger i så måte gunstig til ved Kvernbekken. På Nyhus ble det utført leiegarving. De som leverte inn skinn var for det meste bønder som slaktet sjøl og fikk garvet lær for egen husholdning. Men Nyhus garveri spesialiserte seg også på produksjon av reip.
Drifta
Drifta i garveriet kom trulig i gang på slutten av 1860-åra med gardbrukeren Ole Simensen Nyhus som den første garveren. Garveriet holdt virksomheta i gang til slutten av 1950-åra, og mens aktiviteten var på det største hadde garveriet fire ansatte og helårsdrift. Det ble garvet 3-400 huder årlig.
Garveriet ble ikke avviklet, døra ble bare stengt da den siste garveren var kommet godt over aldersgrensa. Derfor er garveriet fullt utstyrt med redskap, halvfabrikata og ferdige varer.